Navneprosesser er noe av det gøyeste som finnes for oss byråfolk, men samtidig også noe av det vanskeligste. Et navn er tross alt noe du skal leve med i mange, mange år fremover. Navnet skal brukes skriftlig og muntlig, i ulike situasjoner, og det skal etter hvert identifiseres med en helt unik kultur (din bedrift) eller produkt/tjeneste.
La oss starte med et viktig premiss: Et navn får først betydning når det fylles med innhold. Tenk bare på fruktfatet Kiwi, Fiken og Apple.
Samtidig er historien full av eksempler på mer eller mindre fatale navnevalg. Det være seg navn som betyr noe helt annet på et annet språk (ja, vi husker vel alle episoden med den nye Honda-modellen for noen år siden) eller at geografiske og forretningsmessige utvidelser gjør navnet misvisende (ingen nevnt, ingen glemt).
Er navnet lett å uttale og huske? Appellerer det til målgruppen? Er det differensiert nok, og bidrar det til å bygge ønsket markedsposisjon? Hvordan vil det fungere på ulike sosiale og digitale flater? Kan det registreres og beskyttes? Hva med domener? Og så videre, og så videre.
I løpet av alle årene vi i Metro har holdt på, har sjekklista bare blitt lenger og lenger. Samtidig blir det kreative rommet å jobbe i trangere og trangere, etter hvert som stadig flere navn allerede er tatt i bruk.
Navneprosesser er som sagt veldig gøye. Og for å holde det gøy, og ikke havne i en situasjon med frustrasjon og ødelagt motivasjon, så gjelder det å jobbe systematisk.
Ikke minst: Navn krever modning. Det er sjelden umiddelbart «YES» når nye navn skal bankes igjennom. Det må settes av tid til å smake på det, tid til modning og vilje til å forestille seg hvordan navnet kan fortone seg når det fylles med assosiasjoner, innhold og personlighet.
